Bloggpausen

Jeg har hatt en langbloggpause og jeg beklager p det sterkeste hvis noen har trengt bloggen min mens jeg har vrt borte. Jeg hper at alle er i god behold♥

Jeg vil ikke begynne blogge igjen fr det nye designet mitt er p plass, men nr det er det loverjeg komme sterkere tilbake enn hva jeg har vrt.

Fortsett kjemp p videre engler♥ Dere er verdifulle skapninger!

♥TBP♥

Design?

Noen som har lyst til fikse et design til bloggen?
Jeg vil gjerne ha et enkelt og oversiktlig, men fint design.
Du kan sende mail til: thebutterflyproject@live.no

Informasjon:
Fargekodene jeg har brukt er:
Grnn: #33debc
Svart: #000000
Hvit: #ffffff
Gr: #333333

Du kan ogs bruke andre farger, men jeg vil ikke ha et rosa design.

Jeg trekker ut det designet jeg vil bruke p bloggen. Personen som da fr designet p bloggen fr en overraskelse i posten og linket til bloggen sin i en uke (om du ikke har blogg blir navnet ditt postet p bloggen i en uke).
Husk:
Legg ved kodene (ferdigdesign)i mailen. I tillegg til dette skal du skrive bloggadressen din evt. navnet ditt og adressen din.

♥TBP♥

Ville kutte bort smerten

NB! Langt innlegg!
Dette innlegget er det fler som burde lese, ikke bare selvskadere, men ogs prrende og uvitende. Dette temaet burde komme mer frem og jeg skulle nske jeg kunne gjre mer for f dette temaet frem og ut i lyset. Et tema som ikke burde vre tabulagt.
Les med respekt og innsikt!

VILLE KUTTE BORT SMERTEN

Emma kuttet seg for bli kvitt smerten over bli mobbet. Hun mener tabuene rundt selvskading gjr det vanskelig ske hjelp.
Julie Arnestad

Gjennom hele ungdomsskoletiden kuttet Emma Haugerud (18) seg med skarpe gjenstander p underarmene for dyve smerten over bli mobbet av klassekameratene.

- Det var p en mte godt kutte seg, selv om det var vondt. Jeg flte at jeg fikk ut flelser som hadde hopet seg opp p grunn av lang tids mobbing, men det gjorde vondt vite at det jeg gjorde ikke var bra, forteller Emma.

Moren hennes, Lena-Maria Haugerud, vet hvordan det fles st nrt noen som kutter seg selv. I fjor startet hun Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord. Organisasjonen str i bresjen for den norske markeringen av Verdensdagen mot selvskading, som arrangeres p mandag.

Bde hun og datteren hper mer informasjon om selvskading vil fjerne tabuene og bidra til hjelpe flere.

I dag har Emma samboer og bor i Mosjen. Hun gr siste ret p hudpleierlinja ved Mosjen videregende skole og har det bra. De fysiske arrene er borte.

Mobbet

Mor og datter flyttet fra Sverige til Skedsmokorset da Emma var syv r gammel. Med bakgrunn fra et annet land og med et asiatisk utseende, stakk Emma seg ut p skolen og ble mobbet av de andre barna. I frykt for mte p mobberne p skoleveien, gikk hun hjemmefra s tidlig om morgenen at hun var p plass fr skolebygningen i det hele tatt ble lst opp.

- Jeg ble mobbet stort sett hele barneskolen og gruet meg til skolen hver dag. Mobberne slang kommentarer etter meg, stengte meg ute og dyttet meg ned i snen. Jeg ble kalt feit og var til tider veldig bevisst p hva jeg spiste. De vennene jeg hadde, trakk seg unna for ikke bli involvert, forteller Emma.

P ungdomsskolen begynte hun kutte seg selv, etter ha sett en ungdomsfilm hvor en jente gjorde nettopp dette.

- Da jeg frst hadde begynt, var det veldig sm ting som skulle til fr jeg gjorde det igjen. Det kunne vre nok at noen kalte meg noe stygt, forteller hun.

Ni r gammel skrev hun et selvmordsbrev til hver av familiemedlemmene. Isier hun at hun ikke hadde noen planer om ta selvmord, men at brevene var et rop om hjelp.

- Jeg tror vel mest at det var en mte f utlp for de flelsene jeg ikke klarte uttrykke ellers, sier hun n.

18-ringen er helt klar p at mobbingen var grunnen til selvmordstankene og selvskadingen. I dag vil hun rde andre som sliter med det samme til snakke om problemene. Det var nettopp det hun ikke klarte, og som gjorde at flelsene hopet seg opp fram til hun skadet seg selv.

- Ikke fordm kuttingen

Da moren til Emma oppdaget at datteren skadet seg, gjorde hun det klart at hun ikke var sint.

- Jeg var redd for at folk skulle f vite om det og skammet meg litt, husker Emma.

Hun forteller at hun gikk med langermede gensere som hun aldri dro opp. Hun var spass forsiktig at bestevennen ikke fant ut hva hun hadde slitt med fr flere r senere. Emma vil rde andre til flge morens eksempel, og til ikke hisse seg opp over at noen som str dem nr skader seg selv.

- Prv skaffe dem hjelp, ha forstelse og prat med dem. Det hjelper ikke kjefte. Blir man lei seg, er det fort gjort kutte seg igjen. Folk m skjnne at det ikke alltid er s lett slutte med selvskading. Jeg hadde en kjreste, en bestevenn og foreldre som stttet meg og hjalp meg med slutte, men det er det ikke alle som har, sier Emma, som ikke har kuttet seg siden slutten av ungdomsskolen.


Foto: Torild Wika

Ryddet rommet
Morens frste reaksjon p kuttingen var g gjennom datterens rom og fjerne alt som var skarpt. Hun inns imidlertid raskt at det ikke ville vre mulig alltid vre til stede for hindre at datteren kuttet seg.

- Jeg var redd, men ikke for selve selvskadingen. Det var mer angsten for hva hun forskte si med dette, sier moren.

Hun har bakgrunn som psykiatrisk hjelpepleier i tillegg til at hun er aktiv i Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord. Gjennom samtaler med prrende forklarer hun dem at det ikke vil vre mulig hindre selvskadingen dgnet rundt.

- Men det er viktig at de som skader seg vet at du er der for dem, og at du ikke vil konfrontere dem. Det er s mye skam og skyld knyttet til det kutte seg, at du ikke br legge til mer skyld. Prver du stoppe dem i skade seg, kan dette gi mer frustrasjon og aggresjon som kan gjre at de skader seg verre nr de frst kutter. Se heller p hva du kan gjre for minske trangen for kutte, sier moren.

- Men er det riktig godta at de skader seg?

- Balansegangen mellom hva man skal akseptere og nr man skal gripe inn, m man nesten fle p selv. Som forelder er man selv ekspert p eget barn, sier Lena-Maria.

Kjresten ble redningen

Hun forskte skaffe datteren sin behandling etter at hun fant selvmordsbrevene, men datteren fikk ikke noe behandlingstilbud fr hun var 15 r gammel. Moren fikk beskjed om at det ikke var kapasitet til prioritere dem som ikke allerede hadde forskt ta sitt eget liv.

Moren tok ogs kontakt med skolen, men i ettertid synes ikke Emma at lrerne gjorde noe som bedret situasjonen for henne.

- Jeg kunne se det p henne nr hun skulle g inn p rommet sitt for kutte seg selv. Det hendte jeg kikket inn og sjekket at hun ikke gjorde noe mer enn kutte seg, forteller moren.

Hun fortalte datteren at dersom hun flte behov for dette, kunne hun komme og sette seg sammen med henne, uten noe press om skulle prate.

Kjresten til Emma var hovedgrunnen til at hun bestemte seg for virkelig legge selvskadingen bak seg. Han ga klar beskjed om at han ikke lenger orket vre vitne til at hun skadet seg selv. Dersom hun ikke sluttet, ville han ikke fortsette forholdet.

Emma fikk p den tiden ogs endelig terapi innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, og siden slutten av ungdomsskolen har hun ikke hatt noe behov for kutte seg. De siste to og et halvt rene har hun og kjresten bodd sammen i Mosjen.

Emma har n lagt den vonde perioden med selvskading bak seg.

Informasjon

Selv om Emma fikk ideen til kutte seg selv fra en film, mener hun at det er viktig f ut informasjon om selvskading.

- Det er positivt at folk fr vite om dette. Prrende trenger informasjonen for vite hvordan de skal takle det, og de som skader seg trenger f vite hvordan de skal komme seg ut av det. Det er mye verre dersom folk fr sin informasjon om dette gjennom lese mye rart p nettet, sier Emma.

Kilde

TBP♥

    - DATO:
  • 04.jul.2011
  • - KLOKKA:
  • 12:16
  • - KATEGORI:
  • Selvskading
  • - KOMMENTARER: 6

Arr er arr uansett

Mine arr forteller en sterk historie jeg ikke klarer fortelle med ord, men kan du se forbi arrene eller stopper ynene ved der hvor den dde huden er? Med eller uten arr, jeg er den jeg er. Alle har arr, mine er kanskje synelige for alle andre, men de vil for alltid vre der, akkurat som indre arr som ikke syns for resten av verden. Jeg taklet livet, hverdagen og problemene p min mte. Dmmer du en sebra fordi den har striper kanskje? Hvorfor skal du kunne dmme meg da? Det er kanskje ikke "normalt" at et menneskevesen har striper, men alle er vi unike p hver vr mte. Med eller uten striper er vel det samme. Dmmer alle som har arr p kroppen? Arr er arr, uansett hvor mange, hvordan de ser ut eller hvem/hva som har forrsaket dem.

VIS RESPEKT!

Skrevet av: TheButterflyProject


Kilde

♥TBP♥

    - DATO:
  • 01.jul.2011
  • - KLOKKA:
  • 19:47
  • - KATEGORI:
  • Selvskading
  • - KOMMENTARER: 0

Bloggeren:

Navn: Amalie
Alder: 14
Bosted: Vestvgy

Om bloggen: Blogger om alt som faller meg inn, enkelt og greit.

Jentene i redakjsonen:

hits