Ville kutte bort smerten

NB! Langt innlegg!
Dette innlegget er det fler som burde lese, ikke bare selvskadere, men også pårørende og uvitende. Dette temaet burde komme mer frem og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre mer for å få dette temaet frem og ut i lyset. Et tema som ikke burde være tabulagt. 
Les med respekt og innsikt!

VILLE KUTTE BORT SMERTEN

Emma kuttet seg for å bli kvitt smerten over å bli mobbet. Hun mener tabuene rundt selvskading gjør det vanskelig å søke hjelp. 
Julie Arnestad

Gjennom hele ungdomsskoletiden kuttet Emma Haugerud (18) seg med skarpe gjenstander på underarmene for å døyve smerten over å bli mobbet av klassekameratene.

- Det var på en måte godt å kutte seg, selv om det var vondt. Jeg følte at jeg fikk ut følelser som hadde hopet seg opp på grunn av lang tids mobbing, men det gjorde vondt å vite at det jeg gjorde ikke var bra, forteller Emma.

Moren hennes, Lena-Maria Haugerud, vet hvordan det føles å stå nært noen som kutter seg selv. I fjor startet hun Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord. Organisasjonen står i bresjen for den norske markeringen av Verdensdagen mot selvskading, som arrangeres på mandag.

Både hun og datteren håper mer informasjon om selvskading vil fjerne tabuene og bidra til å hjelpe flere.

I dag har Emma samboer og bor i Mosjøen. Hun går siste året på hudpleierlinja ved Mosjøen videregående skole og har det bra. De fysiske arrene er borte.

Mobbet

Mor og datter flyttet fra Sverige til Skedsmokorset da Emma var syv år gammel. Med bakgrunn fra et annet land og med et asiatisk utseende, stakk Emma seg ut på skolen og ble mobbet av de andre barna. I frykt for å møte på mobberne på skoleveien, gikk hun hjemmefra så tidlig om morgenen at hun var på plass før skolebygningen i det hele tatt ble låst opp.

- Jeg ble mobbet stort sett hele barneskolen og gruet meg til skolen hver dag. Mobberne slang kommentarer etter meg, stengte meg ute og dyttet meg ned i snøen. Jeg ble kalt feit og var til tider veldig bevisst på hva jeg spiste. De vennene jeg hadde, trakk seg unna for ikke å bli involvert, forteller Emma.

På ungdomsskolen begynte hun å kutte seg selv, etter å ha sett en ungdomsfilm hvor en jente gjorde nettopp dette.

- Da jeg først hadde begynt, var det veldig små ting som skulle til før jeg gjorde det igjen. Det kunne være nok at noen kalte meg noe stygt, forteller hun.

Ni år gammel skrev hun et selvmordsbrev til hver av familiemedlemmene. Isier hun at hun ikke hadde noen planer om å ta selvmord, men at brevene var et rop om hjelp.

- Jeg tror vel mest at det var en måte å få utløp for de følelsene jeg ikke klarte å uttrykke ellers, sier hun nå.

18-åringen er helt klar på at mobbingen var grunnen til selvmordstankene og selvskadingen. I dag vil hun råde andre som sliter med det samme til å snakke om problemene. Det var nettopp det hun ikke klarte, og som gjorde at følelsene hopet seg opp fram til hun skadet seg selv.

- Ikke fordøm kuttingen

Da moren til Emma oppdaget at datteren skadet seg, gjorde hun det klart at hun ikke var sint.

- Jeg var redd for at folk skulle få vite om det og skammet meg litt, husker Emma.

Hun forteller at hun gikk med langermede gensere som hun aldri dro opp. Hun var såpass forsiktig at bestevennen ikke fant ut hva hun hadde slitt med før flere år senere. Emma vil råde andre til å følge morens eksempel, og til ikke å hisse seg opp over at noen som står dem nær skader seg selv.

- Prøv å skaffe dem hjelp, ha forståelse og prat med dem. Det hjelper ikke å kjefte. Blir man lei seg, er det fort gjort å kutte seg igjen. Folk må skjønne at det ikke alltid er så lett å slutte med selvskading. Jeg hadde en kjæreste, en bestevenn og foreldre som støttet meg og hjalp meg med å slutte, men det er det ikke alle som har, sier Emma, som ikke har kuttet seg siden slutten av ungdomsskolen.


Foto: Torild Wika

Ryddet rommet
Morens første reaksjon på kuttingen var å gå gjennom datterens rom og fjerne alt som var skarpt. Hun innså imidlertid raskt at det ikke ville være mulig å alltid være til stede for å hindre at datteren kuttet seg.

- Jeg var redd, men ikke for selve selvskadingen. Det var mer angsten for hva hun forsøkte å si med dette, sier moren.

Hun har bakgrunn som psykiatrisk hjelpepleier i tillegg til at hun er aktiv i Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord. Gjennom samtaler med pårørende forklarer hun dem at det ikke vil være mulig å hindre selvskadingen døgnet rundt.

- Men det er viktig at de som skader seg vet at du er der for dem, og at du ikke vil konfrontere dem. Det er så mye skam og skyld knyttet til det å kutte seg, at du ikke bør legge til mer skyld. Prøver du å stoppe dem i å skade seg, kan dette gi mer frustrasjon og aggresjon som kan gjøre at de skader seg verre når de først kutter. Se heller på hva du kan gjøre for å minske trangen for å kutte, sier moren.

- Men er det riktig å godta at de skader seg?

- Balansegangen mellom hva man skal akseptere og når man skal gripe inn, må man nesten føle på selv. Som forelder er man selv ekspert på eget barn, sier Lena-Maria.

Kjæresten ble redningen

Hun forsøkte å skaffe datteren sin behandling etter at hun fant selvmordsbrevene, men datteren fikk ikke noe behandlingstilbud før hun var 15 år gammel. Moren fikk beskjed om at det ikke var kapasitet til å prioritere dem som ikke allerede hadde forsøkt å ta sitt eget liv.

Moren tok også kontakt med skolen, men i ettertid synes ikke Emma at lærerne gjorde noe som bedret situasjonen for henne.

- Jeg kunne se det på henne når hun skulle gå inn på rommet sitt for å kutte seg selv. Det hendte jeg kikket inn og sjekket at hun ikke gjorde noe mer enn å kutte seg, forteller moren.

Hun fortalte datteren at dersom hun følte behov for dette, kunne hun komme og sette seg sammen med henne, uten noe press om å skulle prate.

Kjæresten til Emma var hovedgrunnen til at hun bestemte seg for å virkelig legge selvskadingen bak seg. Han ga klar beskjed om at han ikke lenger orket å være vitne til at hun skadet seg selv. Dersom hun ikke sluttet, ville han ikke fortsette forholdet.

Emma fikk på den tiden også endelig terapi innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, og siden slutten av ungdomsskolen har hun ikke hatt noe behov for å kutte seg. De siste to og et halvt årene har hun og kjæresten bodd sammen i Mosjøen.

Emma har nå lagt den vonde perioden med selvskading bak seg.

Informasjon

Selv om Emma fikk ideen til å kutte seg selv fra en film, mener hun at det er viktig å få ut informasjon om selvskading.

- Det er positivt at folk får vite om dette. Pårørende trenger informasjonen for å vite hvordan de skal takle det, og de som skader seg trenger å få vite hvordan de skal komme seg ut av det. Det er mye verre dersom folk får sin informasjon om dette gjennom å lese mye rart på nettet, sier Emma. 

Kilde

TBP♥

    - DATO:
  • 04.jul.2011
  • - KLOKKA:
  • 12:16
  • - KATEGORI:
  • Selvskading
  • - KOMMENTARER: 6

Arr er arr uansett

Mine arr forteller en sterk historie jeg ikke klarer å fortelle med ord, men kan du se forbi arrene eller stopper øynene ved der hvor den døde huden er? Med eller uten arr, jeg er den jeg er. Alle har arr, mine er kanskje synelige for alle andre, men de vil for alltid være der, akkurat som indre arr som ikke syns for resten av verden. Jeg taklet livet, hverdagen og problemene på min måte. Dømmer du en sebra fordi den har striper kanskje? Hvorfor skal du kunne dømme meg da? Det er kanskje ikke "normalt" at et menneskevesen har striper, men alle er vi unike på hver vår måte. Med eller uten striper er vel det samme. Dømmer alle som har arr på kroppen? Arr er arr, uansett hvor mange, hvordan de ser ut eller hvem/hva som har forårsaket dem. 

VIS RESPEKT!

Skrevet av: TheButterflyProject


Kilde

♥TBP♥

    - DATO:
  • 01.jul.2011
  • - KLOKKA:
  • 19:47
  • - KATEGORI:
  • Selvskading
  • - KOMMENTARER: 0

En sann hendelse

Tenk deg at du har vært skadefri utrolig lenge, du føler mestring og føler deg ganske ferdig med ss. Så kommer den dagen hvor det er ekstremt varmt ute, du kler av deg til lettere klær og får slengt i fleisen at du skal kle på deg igjen (pga arrene). Hvem er det som gjør slikt? 
Du har kommet deg utrolig langt, du og dine rundt deg er stolt over at du har kommet så langt. En kommentar kan ødelegge så mye. Den kan få deg til å få alle de dagene du har kjempet deg ut av ss til å falle tilbake på stedet null eller hvil.

Dette er tatt ut i fra en sann hendelse, men jeg vil ikke nevne navn, fordi det er ikke sikkert personen vil at det skal bli publisert for hvem som helst.

Uansett mengde, påført selv eller ikke, arr er arr - død hud som man ikke får gjort særlig mye med. Men de er der og man skal ikke gå rundt å skamme seg for de. Skal arrene skjules og personene som skjuler det få heteslag hele tiden fordi man må skjule sine skavanker for andre? Nei vet du hva! Det er som å stenge inne de med downs eller andre synlige sykdommer, fordi de ikke er normale som alle andre

Dette viser til bare hvor lett der er å såre andre, hvor tragisk verden er og hvor lett der er å skade en person for resten av sitt liv med enkle ord. 


Kilde

♥TBP♥

    - DATO:
  • 12.jun.2011
  • - KLOKKA:
  • 12:12
  • - KATEGORI:
  • Selvskading
  • - KOMMENTARER: 1

Arrkorreksjon

Arr kan ikke fjernes helt, men kanskje reduseres litt. Du finner mer om arrkorreksjon her

Kanskje dette er litt å tenke over også for de som har lyst til å kutte seg. Det første kuttet, blir fort til mange og til slutt sitter du der - avhengig og med masse arr. Kan også være en motivasjon for de som vil slutte! 

♥TBP♥

    - DATO:
  • 30.mai.2011
  • - KLOKKA:
  • 12:04
  • - KATEGORI:
  • Selvskading
  • - KOMMENTARER: 2

Sommer og arr

Sommeren nærmer seg. Varme dager og lette klær. Stopp! Vent! Lette klær? Det kan man da ikke gå i når man har arr på armene vel? 


Kilde

Dette er et dilemma for alle selvskadere. Så sant dine venner og din familie vet om din selvskading ser jeg ingen grunn til å gå å skjule seg. Arr er arr uansett om de er påført av deg selv eller kommet etter en ulykke eller opperasjon. 

Hvis man er konfertabel med å gå i kortarmet, så burde man ikke bry seg om hva andre tenker, så sant det ikke er ferske sår. Ferske sår burde være dekt til med plaster, bandasje eller kompressorer. Det har noe med hygiene å gjøre, unngå pelling på sårene, for å ikke trigge andre osv. 
Arr er INGEN SKAM, det er krigsarr som forteller at vi har vært i krig, kanskje er det fremdeles, men vi kjemper for å vinne! Selv om vi går rundt med våre arr så vil det ikke si at vi ønsker oppmerksomhet, det kan hende at det bare er en så enkel ting som at vi dør av varme(!) slik som alle andre gjør på en steikende, varm sommerdag. 

Hvis man selv ikke er klar for å vise sine krigsarr, begynn forsiktig. Gå varsomt frem og ikke føl deg presset. Begynn med lette gensere som du kan brette opp armene på, hvis du ikke klarer det eller føler deg usikker, da kan du bare brette ned armene igjen. Da slipper man også styret med å ta av og på seg genseren hele tiden, samtidig som om det er lettere og mindre varmt enn hvis man skulle ta av og på en genser hele tiden. 
Når man føler seg trygg på det, kan man gå over til halvarmete gensere/t-skjorter. Da viser man ikke alt, men litt, samtidig som det ikke er varmt. Når man føler seg trygg nok på det, kan man gå over til t-skjorte/topp. Det samme med bukser. Først bukse/tights, så piratbukse, lang skjorts og vanlig skjorts. (Samme med skjørt).

NOBODY IS PERFECT!

1 skritt på veien er å si det til famile, venner og bekjente - det gir en trygghetsfølelse og man slipper å stresse over å måtte være påpasselig hele tiden for å ikke møte på familie, venner og bekjente. 


Kilde

♥TBP♥

    - DATO:
  • 26.mai.2011
  • - KLOKKA:
  • 12:07
  • - KATEGORI:
  • Selvskading
  • - KOMMENTARER: 1

1 skritt på veien

1 skritt på veien er å fortelle familie, venner og bekjente at du er en selvskader evt. er (p)syk. Om du ikke greier å fortelle det selv kan du skrive det ned og gi det til de det gjeder. Du trenger ikke å være der når de leser det, du kan være ute den dage borte fra de det gjelder, fordi det er ikke lett å stå der å vente på en dom eller en reaksjon fra sine nære. 
Om du går til behandling kan du be behandleren din fortelle og forklare dine nære. Generelt om selvskading, hva slags effekt det gir og evt. hvorfor du gjør det. Hvis du har venner, bekjente eller familie som vet om det, men sliter å fortelle det til resten kan du be dine venner/din venn, bekjente eller familie/det familiemedlemmet fortelle det til resten. Samme her, du trenger ikke å være der, fordi det er ikke så lett å stå der, vente på en reaksjon eller en dom

Det er ikke enkelt å fortelle noen om selvskading uansett, men en eller annen gang må man igjennom det, for å slippe stress, påpasselighet osv. Det er slitsomt å gå å skulle skjule det! Finne på unnskyldinger hele tiden på hvorfor du ikke kan gjøre hverdagslige ting som har med å gjøre at du må vise armer/ben/andre steder på kroppen hvor du har selvskadet. 


Kilde

♥TBP♥

    - DATO:
  • 26.mai.2011
  • - KLOKKA:
  • 10:53
  • - KATEGORI:
  • Selvskading
  • - KOMMENTARER: 0

Arkiv

hits